Gå til innholdet

Prøvetaking av sårkant til mikrobiologisk undersøkelse av sårbakterier.

Problemer med vintersår? - Her er våre anbefalinger!

Vinteren er over oss, og med vinter følger fare for problemer med vintersår. I kombinasjon med håndtering kan dette gi betydelige tap for oppdretterne og lidelse for fisken.

Bakgrunn

Fiskens hud, i tillegg til skjell og ytre slimlag, utgjør en viktig barriere mot det ytre miljø og beskytter fisken mot skadelige bakterier. Ved håndtering er det stor risiko for at huden skades, slim og skjell skrapes bort, og det oppstår en innfallsport for bakterier. Skånsom håndtering, samt å unngå håndtering - spesielt ved fallende temperaturer, er viktig for å minimere risikoen for sårproblematikk.

Flere bakterier kan opptre i forbindelse med sår. Vinterstid har spesielt Moritella viscosa vært regnet som et viktig patogen. I tillegg kan ulike arter av Tenacibaculum spp. og vibriobakterier gi sårproblemer, enten alene eller sammen med andre patogener.

Moritella viscosa

Det er to hovedtyper av Moritella viscosa karakterisert ut ifra serologi og fylogeni; klassisk og variant. Tidligere var det klassisk Moritella som dominerte, og det er dette isolatet som er inkludert i kommersielt tilgjengelige vaksiner i dag. I den senere tid ser vi at det er variant type som dominerer ved tilbakemelding om sårutvikling og dødelighet. Dette er et isolat som skiller seg serologisk fra vaksineisolatene, noe som kan indikere redusert beskyttelse av tilgjengelige vaksiner. Det er derfor viktig å kartlegge hvilken type Moritella som er tilstede.

Andre sårbakterier

Spesielt når smolt settes ut på lave (og fallende) temperaturer kan man oppleve høy dødelighet og sår hvor Tenacibaculum sp. dominerer.

Bilde til venstre: Primærutstryk fra sår og nyre på marinagar (MA), med vekst av en hovedtype, gule kolonier identifisert som Tenacibaculum sp.
Bilde til høyre: Moritella viscosa på blodagar m/salt (BAS), med vekst av grålig beige/fargeløse kolonier med karakteristisk beta-hemolyse.

Dette har også vært tilfelle på større fisk, samt hos rognkjeks, og bakterien regnes derfor som et mulig primærpatogen. Det finnes flere ulike arter av Tenacibaculum som er svært utbredt i sjøvann og all fisk med åpne sår i huden kan derfor bli utsatt for denne bakterien.

I Norge er T. finmarkense den vanligste tenacibaculumarten, og den diagnostiseres hele året, både i sammenheng med Moritella, men også med andre bakterier.

Mikrobiologisk utredning kan i tillegg avdekke eventuelle sekundærinfeksjoner. Fra fisk med vintersår blir ofte Aliivibrio wodanis isolert sammen med M. viscosa og en koinfeksjon med A. wodanis kan påvirke progresjonen til en moritellainfeksjon (Karlsen C., et al. 2014). Mikrobiologisk dyrkning kan påvise Moritella, og eventuell infeksjon med A. wodanis, noe som kan bidra til å gi et mer helhetlig inntrykk av fiskens sykdomsbilde.

Diagnostikk

Om man har klassisk sårproblematikk, og raskt ønsker å avklare om det er tilstedeværelse av M. viscosa, anbefales PCR. Videre kan PCR avklare om det er det er den klassiske varianten eller ny variant det er snakk om. Det er også mulig å skille klassisk og variant ved dyrking på blodagar m/salt (BAS), da variant typen av Moritella vokser med en veldig karakteristisk beta-hemolyse, mens den klassiske Moritella har ingen hemolyse.

Dersom man ønsker en mer helhetlig oversikt over bakterier som er tilstede, anbefales mikrobiologi. Det anbefales dyrkning fra sår og nyre for å undersøke tilstedeværelse av bakterier i selve såret, og om infeksjonen har gått systemisk. Nyre er et naturlig filter for blodet og er derfor det mest brukte organet for påvising av en systemisk bakterieinfeksjon. Dyrkning fra sår kan gjøres på to måter; overfladisk eller dypt. Om man dyrker fra overflaten av såret vil man få med alle bakteriene i vannet som har festet seg til fisken. Eksempelvis ligger ofte Tenacibaculum som et gult belegg ytterst i såret.

Ofte er det bakteriene som ligger dypt i såret, gjerne under sårkanten, som regnes som primærårsak til sårutviklingen. For å dyrke dypt i såret kan man bruke en oppvarmet podenål og brenne seg gjennom det øverste laget. Husk at den varme podenålen dreper alle bakterier på sin vei, slik at man må la nålen avkjøles inne i såret, og så flytte nålen til et nytt område for å få en prøve av levende bakterier nederst i såret. Om man ikke har gassbrenner og varm podenål kan man bruke en ren skalpell til å lage åpning ned til dypere lag av såret, for deretter å ta prøven og så ut med en steril plastpodenål. 

For de fleste marine bakterier fra fisk er det best å stryke ut på BAS, da kolonimorfologi og eventuell hemolyse er viktig for artsbestemmelse av de ulike bakteriene. For Tenacibaculum sp. derimot må utstryket gjøres på marinagar (MA), da Tenacibaculum ikke vil vokse på BAS, og bakterien danner gule kolonier på MA. Når en skal diagnostisere Moritella ved hjelp av mikrobiologisk dyrkning kan begge typer medium (BAS og MA) benyttes.

Når en skal diagnostisere Moritella ved hjelp av mikrobiologisk dyrkning kan begge typer medium (BAS og MA) benyttes. Det beste er å ta et utstryk per skål, med god fortynning, slik at en enkelt kan velge ut relevante bakteriekolonier for videre analyser. 







Bilde til venstre: Sekundærutstryk av Tenacibaculum sp. på marinagar (MA), med vekst av gule kolonier.
Bilde til høyre:
Bakterieutstryk på blodagar m/salt (BAS), med et utstryk per skål og god fortynning for å få vekst av enkeltkolonier for videre analyser.


Optimale utstryk vil forenkle analysene og også gjøre det mulig å svare opp raskere. Om man ikke tynner bakteriene godt nok blir det ofte overvekst på skålene, og man må da fortynne før an kan videre identifisere bakteriene noe som tar tid og fører til lengre svartider i laboratoriet. Ved overvekst på skålene kan man også risikere at de mest interessante bakteriene ikke blir påvist, slik at man mister viktig informasjon.

Histologi for helhetlig vurdering

Sårutvikling kan ofte komme sekundært til andre sykdomsproblemer, som gjellesykdom eller nedsatt hjertekapasitet. Det anbefales derfor å ta ut histologi av alle organer, inkludert sårkant, for å få et helhetlig bilde av situasjonen.

Klinisk syk fisk vil fort pådra seg hudsår som en sekundær infeksjon, og en histologisk vurdering, i kombinasjon med kliniske observasjoner på anlegget, gir ofte et godt grunnlag for å bedømme om sårproblemene er primære eller sekundære.







Bilde: Uttak av hud med sårkant til histologiundersøkelse.

Anbefalt prøvetakning ved vintersår i sjø

1. Dersom man kun ønsker avklaring ja/nei Moritella - bestilles PCR fra sår.

2. For å få verifisere en evt systemisk infeksjon med Moritella bør man inkludere PCR på nyre. Vi anbefaler også å bestille PCR for å avklare om det er klassisk eller variant type av Moritella tilstede i anlegget da dette kan ha noe å si for vaksineeffekten.

3. Om man ønsker en full utredning av årsak til vintersårene anbefales det å dyrke fra sår og nyre på marinagar (MA) og blodagar m/salt (BAS).

4. Histologi av sårkanten i tillegg til full organpakke gir et bredere bilde av helsestatus på fisken.


Ønsker du å bestille prøvetakningskit?

Prøvetakningskit kan bestilles gjennom vår kundeportal PHARMAQ Insight. Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på i forbindelse med bestilling av kit.
Du når oss på telefon: +47 23 29 86 68 eller på e-post: kontakt@analytiq.no

Referanser:
Karlsen, C., Vanberg, C., Mikkelsen, H. og Sørum, H. (2014). Co-infection of Atlantic salmon (Salmo salar), by Moritella viscosa and Aliivibrio wodanis, development of disease and host colonization. Veterinary Microbiology 171(1-2): 112-121.



 


Thormøhlensgate 53D
N-5006 BERGEN

Utviklet av Imaker as