Gå til innholdet

Hvor kommer Pasteurella-smitten fra?

For å si noe om hvor Pasteurella-smitten kommer fra, er det nødvendig å avklare hvilken Pasteurella-variant man har i anlegget. Pharmaq Analytiq har derfor utviklet tre spesifikke RT-PCR-analyser for å skille mellom de tre hovedtypene av Pasteurella som vi i dag kjenner fra norsk fiskeoppdrett: Pasteurella skyensisPasteurella spp. hos laks (P-laks) samt Pasteurella spp. hos rognkjeks (P-RK).

I 1990-årene hadde man i Norge en del utbrudd av pasteurellose som man kalte «varracalbmi» (som er nordsamisk og betyr «blodøye») (Valheim et al. 2000). Disse utbruddene kom før P. skyensis var ferdig karakterisert. Det er derfor uklart om de var forårsaket av P. skyensis eller andre Pasteurella-typer. Ifølge personlig meddelelse fra Duncan Colquhoun (Veterinærinstituttet) var denne bakterien fra 1990 årene svært lik P. skyensis (Birkbeck et al. 2002).
Den nevnte P. skyensis har lenge vært et problem i lakseoppdrett i Skottland, hvor den kan gi betydelige tap. Ofte er det de samme anleggende som får gjentatte utbrudd av sykdommen. Så langt har man greid å karakterisere minst to serotyper av bakterien (Reid & Birkbeck 2015). I år meldes det om svært få problemer med denne bakterien i Skottland, og Irland ser ut til å ha gått klar.
Den første bekreftede påvisningen av P. skyensis i Norge kom i 2020 ("Bekreftet for første gang i Norge" - Kyst.no). Hva som er smittekilden til dette utbruddet av P. skyensis, er ikke kjent, og dette er noe vi undersøker.

Pharmaq Analytiq lanserer i forbindelse med dette en spesifikk analyse for P. skyensis som kan brukes for å kartlegge hvor utbredt denne bakterien er i Norge. Så langt er denne varianten av bakterien bare påvist på noen få anlegg på Vestlandet. Med lanseringen av den nye analysen vår får vi et godt verktøy for å kartlegge den faktiske utbredelsen av P. Skyensis i Norge.

Pasteurellose hos rognkjeks er vanlig og har lenge vært et problem. Bakterievarianten som gir sykdom hos rognkjeks, har ennå ikke fått noe navn, men kalles foreløpig Pasteurella spp. (P-RK). I 2018 dukket det opp utbrudd av pasteurellose også hos laks i Norge. Bakterietypen var ny og ulik P-RK varianten man kjenner fra rognkjeks. Den nye typen skilte seg også fra bakterievarianten P. skyensis. Denne helt nye Pasteurella-typen man påviste hos laks i 2018, har heller ikke fått navn og er enn så lenge kjent som Pasteurella spp. (P laks). Så langt i år har Pharmaq Analytiq påvist Pasteurella spp. på laks fra 20 anlegg og rognkjeks fra 22 anlegg.

 



Innsats og analyseverktøy for å finne smittekilde

Det er gjennomført smitteforsøk der det viste seg at rognkjeks er mottagelig for P-laks. Dette betyr at vi ikke kan utelukke at laks er blitt smittet av P-laks-bakterier fra rognkjeks ("Ny forskning på Pasteurellose hos rognkjeks og laks" - Kyst.no). I kjølvannet oppstår det et stort behov for å kartlegge forekomsten av disse bakteriene for å kunne si noe mer bestemt om smittekilder. For å kunne bekrefte eller avkrefte at P-laks og PR-K smitter mellom laks og rognkjeks, trengs det et analyseverktøy som kan avgjøre hvilken type fisken er smittet med. Den nye PCR-analysen for å kunne skille mellom Pasteurella spp.-typene, som Pharmaq Analytiq lanserte i oktober i år, er et godt verktøy i arbeidet. Så langt indikerer alle analyseresultatene et klart mønster: P-RK er bare påvist hos rognkjeks, og P-laks er bare påvist hos laks. Det må understrekes at det foreløpig er et begrenset antall prøver som er undersøkt med den nye analysen. Derfor er det for tidlig å si om mønsteret holder seg. Videre kan det finnes flere Pasteurella-varianter som ikke grupperer innenfor de tre hovedgruppene, og da må man ty til sekvensering og fylogeni.

For screening og smittesporing av alle Pasteurella-variantene anbefaler vi vår generelle RT-PCR-analyse for Pasteurella sp. Dersom denne gir positivt resultat, tilråder vi at det foretas subtyping med de nyutviklede analysene våre for en videre karakterisering. Ved pasteurellose anbefaler vi mikrobiologisk undersøkelse i tillegg, da dette vil gi en bredere kartlegging av mikrobiotaen i anlegget. Histologi er også viktig for å oppdage eventuelle underliggende sykdommer som kan ha svekket fisken.

Avlusningsflåter, brønnbåter og annet utstyr som fraktes mellom lokalitetene, er en mulig smittekilde som har vært diskutert i forbindelse med spredning av Pasteurella i næringen.
Analytiq arbeider derfor med å etablere en metode for å kunne påvise Pasteurella i vann. En annen mulighet for å kontrollere for bakterietypene er å bruke svaberprøver fra utstyr. I UK har man sett flere gjentatte utbrudd av pasteurellose på de samme anleggene, og man utvikler nå også påvisningsmetode i sedimenter.

Pharmaq planlegger et webinar om Pasteurella 3. desember 2020.
Hold av dagen og se etter invitasjon i mailboksen.

Frem til det - ta vare på hverandre og ta gjerne kontakt med oss dersom spørsmål.


Thormøhlensgate 53D
N-5006 BERGEN

Utviklet av Imaker as