Gå til innholdet

Lumpfish Flavivirus - Kunnskap og utfordringer

Forfattere: Nils Fredrik Vestvik (PHARMAQ AS), Renate Johansen (PHARMAQ Analytiq AS), Espen Brudal (PHARMAQ AS) og Stian Nylund (PHARMAQ Analytiq AS).

I løpet av høsten 2015 kom det flere tilbakemeldinger fra rognkjeksoppdrettere om betydelige helseutfordringer i produksjonen. Det ble gjennomført en bred screening etter kjente patogener, histologiske undersøkelser, samt forsøk på dyrkning av bakterier fra syk fisk. Den affiserte fisken viste kraftige vevsforandringer i lever, uten at kjente agens kunne identifiseres ved verken realtime RT-PCR, dyrkning eller histologi. Viralt årsaksforhold ble vurdert og prøvematerialet fra ulike lokaliteter ble gjennomgått. Det ble da oppdaget et nytt virus, assosiert med familien Flaviviridae, ikke tidligere isolert fra fisk. Viruset fikk det tentative navnet Lumpfish flavivirus (LFV). Det ble videre utviklet et spesifikt realtime RT-PCR assay for hurtig påvisning av viruset.

UTBREDELSE, SMITTE OG SYKDOM

For å kartlegge omfanget og utbredelsen av LFV, ble et større antall prøver samlet inn i samarbeid med et bredt spekter av produsenter. Majoriteten av rognkjeksanleggene i Norge var representert slik at rognkjeks fra hele landet ble undersøkt. Kombinasjon av histologiske undersøkelser og spesifikke realtime RT-PCR analyser ble benyttet for å få en oversikt over utbredelsen av viruset, og om det var en direkte kobling til sykdom.

Resultatene fra kartleggingen viste ingen klare geografiske begrensninger med tanke på utbredelse, da viruset var å finne langs hele norskekysten og i andre rognkjeksproduserende land, som Skottland. Undersøkelsene viste også at viruset kunne påvises sporadisk i de fleste ledd av produksjonen. Dette inkluderte stamfisk, etter klekking, fram til vaksinasjon og etter utsett i sjø.

Viruset var i flere tilfeller assosiert med moderat- til høy dødelighet, uten at andre sykdomsagens kunne påvises i særlig grad. Det var i de fleste tilfeller godt samsvar mellom påvist relativ mengde virus ved realtime RT-PCR og tilstedeværelse av sykdom. Viruset kunne også påvises i små mengder i fisk uten synlige kliniske tegn. Det ble i flere av tilfellene observert at dødeligheten kunne knyttes til perioder med økt stress, eksempelvis ved vaksinasjon, flytting og annen håndtering.

Vevstropismeundersøkelser viste at viruset er til stede i de fleste vev i akutte sykdomstilfeller, med en tendens til høyere prevalens i lever og nyre i mer kroniske tilfeller. I tilfeller uten synlige tegn til sykdom skilte spesielt lever seg ut som mulig målorgan for viruset.

Vevsforandringene som sees ved høye nivåer av LFV er i all hovedsak nekroser i lever (Figur 1). Andre funn i fisk med LFV har vært varierende og man har bl.a. sett lever betennelse, blodmangel, bleke gjeller, svulne nyrer, betennelse i buken, pankreas nekroser, gjellebetennelse mm. Så langt ser vi ingen klar korrelasjon mellom LFV og andre vevsforandringer, men man kan ikke utelukke at LFV også gir vevsskader i andre organer.

Figur 1. Rognkjekslever under akutt LFV utbrudd

På bærerfisk med svært lave verdier av LFV sees ingen patologi, så her er det PCR som er anbefalt metode for påvisning. På fisk som har vært gjennom et akutt LFV-utbrudd ser man ofte moderate nivåer av LFV og kroniske skader i lever (Figur 2). Slik lever beskrives ofte som lys og fast med en viskelær-lignende konsistens. Histologisk sees drag av bindevev og man kan kalle det for en skrumplever-tilstand.

I hvor stor grad leverfunksjonen er nedsatt på slike fisker er ikke klarlagt. Lever er sentral for nedbrytning av bl.a. bedøvelsesmidler, og vi har sett tilfeller av økt dødelighet ved bedøvelse av fisk med slik skrumplever. Betydningen av viruset på rognkjeksens immunsystem er ikke kartlagt, men hyppige koinfeksjoner med andre patogener kan tyde på en generell svekkelse av fiskene.